| dc.description.abstract | Gjennom samtaler med sjølaksefiskere har dette prosjektet funnet frem til tradisjonell kunnskap i et stort geografisk område. Denne kunnskapen presenteres i fem kategorier. Prosjektet har ikke hatt ambisjoner om å dokumentere kunnskapen i sin helhet, verken i bredde eller i dybde, men gir en introduksjon til temaer som kan gi grunnlag for nærmere undersøkelser. De fem kategoriene kunnskapsbærerne har løftet fram omhandler laksens åte, predatorer som utgjør en trussel for laksebestanden, et mer praktisk tema om utøvelsen av sjølaksefisket; «rovær» og redskapsbruk, samt erfaringer med lakseoppdrettsnæringen. Den femte kategorien omhandler den offentlige forvaltningen av sjølaksefisket, og hvordan den ut fra fiskernes egne perspektiv påvirker både bestand og næring.
Resultatene viser at sjølaksefiskernes fokus dreier seg sterkt rundt den offentlige forvaltningens egen påvirkning av laksebestandene, laksens omgivelser og levekår. Dette inkluderer også forhold som de opplever ikke legges til grunn for forvaltningen. Kunnskapen de ønsker å formidle dreier seg særlig om forhold som påvirker laksebestanden negativt, og de forholdene kunnskapsbærerne har løftet frem har i stor grad vært samstemte. De har rettet fokus på de samme temaene, samt at deres opplevelser og erfaringer rundt både laksen, laksens omgivelser, praktiseringen av fisket, og den offentlige forvaltningens betydning, i stor grad er like.
Denne undersøkelsen viser også at kravet om bruk av tradisjonell kunnskap i den offentlige forvaltningen av naturressursene er godt forankret i lovgivningen, men derimot lite konkretisert både i lovens forarbeider og etterarbeider. Nødvendigheten av lokal erfaringsbasert kunnskap er godt reflektert i forvaltningens ulike styringsdokumenter, men oppfølgingen stopper imidlertid der. Planer for implementering av tradisjonell kunnskap i forvaltningens kunnskapsgrunnlag mangler, og det samme gjelder følgelig gjennomføringen.
Det gjenstår en betydelig innsats før lovgivers intensjon om ivaretakelse og bruk av samenes tradisjonelle kunnskap kan anses oppfylt.
Tradisjonell kunnskap er i dag generelt lite innarbeidet i det offentlige forvaltningssystemet, og er nok for de fleste forvaltere et heller fremmed anliggende. Det er derfor også gitt plass i denne boken til en presentasjon av både innholdet i begrepet tradisjonell kunnskap og kunnskapens lovstatus. Boken gir ikke en utfyllende fremstilling av selve kunnskapen i sjølaksefisket. Det er heller fokusert på en bredere fremstilling av kunnskapen, både tematisk og geografisk, og gått mindre i dybden på kunnskapen som formidles. | en_US |
